En strikkebok er aldri bare en strikkebok.
Når vi blar i gamle mønsterhefter, er det lett å fokusere på garnkvaliteter, oppskrifter og modeller. Men ser vi litt nærmere etter, forteller de også historier om menneskene som levde da heftene ble laget. De forteller om arbeid, familieliv, kroppsidealer, mote og samfunnsutvikling.
Et av de mest fascinerende eksemplene i Koftearkivet er Norsk Ukeblads Håndbøker – Strikkebok 1951. På forsiden lover heftet «Over 100 gode oppskrifter for hele familien». Allerede her får vi et lite innblikk i etterkrigstidens Norge.
Norge seks år etter krigen
Da dette heftet kom ut, var det bare seks år siden andre verdenskrig tok slutt.
Norge var fortsatt preget av gjenoppbygging og nøkternhet. Mange familier hadde begrenset økonomi, og klær ble reparert, stoppet og brukt lenge. Strikking var ikke først og fremst en hobby eller en livsstil. For mange var det en nødvendig del av husholdningen.
Samtidig var optimismen på vei tilbake. Økonomien ble gradvis bedre, nye varer kom i butikkene, og folk begynte å se fremover.
Internasjonalt var verden på vei inn i den kalde krigen. Norge hadde blitt medlem av NATO i 1949, og Koreakrigen raste da strikkeboken ble trykket. Likevel handler ikke heftet om uro og konflikt. Tvert imot formidler det trygghet, hjemmeliv og fremtidstro.
Familien i gyngestolen
Forsiden er interessant.
Vi ser en eldre kvinne som strikker i gyngestolen. Bak henne står en yngre kvinne og en mann som vurderer et nytt plagg, og et barn som leker ved siden av.
Illustrasjonen er nærmest en oppsummering av idealfamilien i etterkrigstidens Norge: flere generasjoner, hjemmeliv, håndverk og omsorg.
Strikking fremstilles ikke som en individuell hobby, men som noe som kommer hele familien til gode.
«Jakke for den fyldige»
Blant oppskriftene finner vi en modell med den direkte tittelen Jakke for den fyldige.
For dagens lesere kan formuleringen virke brutal. Vi er jo blitt vant til et språk som snakker om «plus size», kurver eller inkluderende størrelser.
I 1951 var språket mer rett på sak, ser vi! Oppskriften skulle løse et praktisk behov: kvinner med ulike kroppsfasonger skulle kunne strikke klær som passet.
Samtidig minner modellen oss om at kropp og klær alltid har vært en del av historien. Også før dagens debatter om kroppspress og størrelse måtte kvinner forholde seg til hvordan klær passet på ulike kropper.
«Jakke til kontorbruk»
En annen oppskrift vekker kanskje enda større nysgjerrighet: Jakke til kontorbruk.
Bare tittelen forteller en historie.
På begynnelsen av 1950-tallet var det fortsatt mange kvinner som sluttet å arbeide når de giftet seg. Likevel var samfunnet i endring. Flere kvinner fikk arbeid innen kontor, administrasjon, bank og offentlig sektor.
At en strikkebok fra 1951 inneholder en egen modell tilpasset kontormiljøet, viser at ukebladet så denne gruppen som en viktig del av leserkretsen.
Det gir oss også et lite glimt av et arbeidsliv i endring.
Strikk som nødvendighet
I dag velger vi ofte å strikke fordi vi liker prosessen eller ønsker et unikt plagg.
I 1951 var situasjonen annerledes.
En familie kunne trenge:
- gensere
- kofter
- barneklær
- sokker
- votter
- undertøy
Alt dette finner vi i slike hefter.
Strikkingen var en del av husholdningsøkonomien. Et ferdig plagg representerte både tid, arbeid og sparte penger.
Mote og modernitet
Selv om Norge fortsatt var preget av nøysomhet, var ikke strikkemoten gammeldags.
Internasjonalt dominerte Christian Diors «New Look» med markerte midjer og feminine silhuetter. Også i norske mønsterhefter ser vi påvirkning fra samtidens mote.
Mange av modellene i strikkeboken er elegante og velkledde. De er laget for kvinner som ønsket å være moderne, ikke bare praktiske.
Dermed blir heftet et interessant møte mellom tradisjon og modernitet.
Mer enn oppskrifter
Når vi i dag blar gjennom et strikkehefte fra 1951, ser vi derfor mer enn bare mønstre.
Vi ser spor av:
- etterkrigstidens Norge
- familieliv og kjønnsroller
- arbeidsliv i endring
- mote og kroppsidealer
- hverdagsøkonomi og håndverk
Strikkeheftet blir en liten tidskapsel.
Kanskje er det nettopp derfor slike publikasjoner er så fascinerende. De viser ikke bare hva folk strikket. De viser hvordan folk levde.
Bak mønstrene
I serien Bak mønstrene ønsker Koftearkivet å løfte blikket fra oppskriftene alene og undersøke historiene som omgir dem.
For strikkemønstre handler ikke bare om garn og pinner!
De handler også om menneskene som brukte dem, samfunnet de levde i – og tiden de var en del av.
