I Koftearkivet dukker det av og til opp små skatter. En av dem er et jubileumshefte fra Dale Garn med de ti mest solgte strikkeoppskriftene i bedriftens historie – alle designet av Birgit «Bitten» Eriksen.

Heftet inneholder oppskriftene:

Snowflake, Hallingen, Tryslingen, Bergo, Espen, Huldra, Gråkall, Snøtinn, Bergli og Cortina

Disse modellene representerer en viktig del av norsk strikkehistorie. De viser også hvor stor betydning én designer kunne ha for utviklingen av moderne norsk strikkedesign.

Bitten Eriksen – en av pionerene i norsk strikkedesign

Birgit «Bitten» Eriksen (1900–1996) var en norsk strikkedesigner som begynte å utvikle mønstre allerede på slutten av 1920-tallet. Hun fikk senere arbeid som mønsterdesigner for Dale Garn og Trikotasje, selv om hun ikke hadde noen formell designutdannelse.

I løpet av karrieren utviklet hun en rekke strikkemønstre som ble store bestselgere. I perioden 1955–1970 var hele ni av Dales ti mest solgte oppskrifter designet av Bitten Eriksen.

Dette sier mye om hvor dominerende hennes design var i norsk strikkekultur i etterkrigstiden.

Hun var også mor til to kjente norske idrettsutøvere:

• Marius Eriksen, krigsflyger, skuespiller og skistjerne
• Stein Eriksen, olympisk mester i alpint i 1952

Familien Eriksen var dermed godt synlig i norsk offentlighet på 1950-tallet, noe som også bidro til oppmerksomhet rundt strikkedesignene hennes.

Cortina – en norsk designklassiker

Det mest kjente designet til Bitten Eriksen er uten tvil Cortina-genseren.

Den ble laget til Vinter-OL i Cortina d’Ampezzo i 1956, der den ble brukt av det norske skilandslaget.

Dette var den første offisielle OL-genseren fra Dale, og designet fikk stor oppmerksomhet internasjonalt.

Cortina-genseren ble raskt et ikon i norsk strikkedesign, og mønsteret har siden blitt gjenutgitt og videreutviklet mange ganger.

Inspirasjon fra tradisjonelle mønstre

Bitten Eriksen lot seg inspirere av eldre norske strikketradisjoner, blant annet mønstrene fra Setesdal slik de var dokumentert i Annichen Sibbern Bøhns bok Norske Strikkemønstre fra 1929.

Hun tok utgangspunkt i tradisjonelle bordmønstre, men kombinerte dem på nye måter og brukte dem i moderne plagg til fritidsbruk og sport.

Denne kombinasjonen – tradisjonelle elementer i nye sammenhenger – ble et kjennetegn for mange norske strikkedesign etter krigen.

Et designmiljø i vekst

Etter andre verdenskrig opplevde norsk strikkedesign en kraftig utvikling. Fabrikker som Dale Garn, Sandnes Uldvarefabrikk og Rauma Ullvarefabrikk utviklet mønsterhefter for håndstrikk som ble solgt over hele landet.

Samtidig vokste etterspørselen etter fritidsplagg inspirert av norsk natur, skiidrett og friluftsliv.

Dale Garn hadde allerede siden slutten av 1800-tallet vært en viktig aktør i norsk tekstilindustri, og etter krigen begynte bedriften også å eksportere strikkede plagg til utlandet.

Designene til Bitten Eriksen passet godt inn i denne utviklingen. De kombinerte tradisjonelle mønsterformer med en stil som fungerte både i sport, fritid og hverdagsbruk.

En liten sidehistorie: Marius-genseren

Navnet Bitten Eriksen dukker også opp i en annen kjent historie i norsk strikkedesign – nemlig diskusjonen om opphavet til Marius-genseren.

Her finnes det ulike versjoner. Designeren Unn Søiland Dale hevdet at hun designet mønsteret i 1953 og solgte rettighetene til Sandnes Uldvarefabrikk. Samtidig har Bitten Eriksen hevdet at hun hadde utviklet en lignende variant tidligere, inspirert av tradisjonelle setesdalsmønstre.

Denne historien er fortsatt omtalt som et eksempel på hvordan design, inspirasjon og rettigheter kunne overlappe i etterkrigstidens strikkeindustri.

En designer som satte spor

Uansett hvilke enkelthistorier som diskuteres, er det liten tvil om at Bitten Eriksen var en av de viktigste designerne i norsk strikkehistorie.

At ni av Dales ti mest solgte oppskrifter i en lang periode var hennes, sier i seg selv mye om betydningen hennes.

Designene hennes bidro til å forme bildet av det vi i dag oppfatter som «klassisk norsk strikk».

Bak mønstrene

Historien om Bitten Eriksen viser også noe annet: hvor viktig designerne bak oppskriftene faktisk har vært.

I mange gamle mønsterhefter står bare modellnavn og garnkvalitet. Designeren blir ofte ikke nevnt.

Serien «Bak mønstrene» i Koftearkivet ønsker derfor å løfte frem nettopp disse historiene – om menneskene bak mønstrene, inspirasjonen bak designene og hvordan strikketradisjonen i Norge har utviklet seg.

For bak hver oppskrift ligger det alltid en historie.

Noen ganger om et sted.
Noen ganger om en fabrikk.
Og noen ganger – som i dette tilfellet – om en designer som satte varige spor i norsk strikkekultur.